Draumkvedet 2023
DRAUMKVEDET 2023
På trettendedag jul, fredag 6.januar kl 19.00, er Storetveit kirke igjen stedet for en unik kulturopplevelse når folkemusiker og kveder Unni Løvlid i samspill med organist Vemund Olav Aukrust skal gjengi fortellingen om Olav Åstesons drømmereise til det hinsidige.
Unni Løvlid er en av våre mest ettertraktede folkesangere. Hun kommer fra Hornindal og har sine røtter i folkemusikken, men har i hele sin karriere også arbeidet med samtidsmusikk. Løvlid er kjent som ein modig musiker, og har gitt ut flere plater i grenselandet folkemusikk-samtidsmusikk. I 2022 ga hun ut albumet UNAMNA sammen med Ingfrid Breie Nyhus og Anne Hytta, der de har bearbeidet folketonene Edvard Grieg brukte i sitt opus 66. I 2006 var hun volven i Arne Nordheim sin versjon av Draumkvedet, og hun har framført Draumkvedet en rekke gangar, helt solo eller i ulike kunstneriske samarbeid. Unni Løvid har hatt hele verden som arbeidsplass, og er i dag leder av folkemusikkstudiet ved Norges Musikkhøgskole.
Vemund Olav Aukrust kommer fra Bøverdalen i Lom og er utdannet kirkemusiker ved Norges musikkhøgskole, hvor han nå tar nå en mastergrad i utøvende musikk med særlig fokus på barokkmusikk og folkemusikk. Som konsertutøver på orgel har han blant annet spilt program basert på norske folketoner i Sveits ("Sonntagabend am Fjord" i Hergiswil/ Luzern), Stuttgart, Lom og Oslo ("Så sæle me syng" i Jar kirke). Aukrust har også en bachelor i friluftsliv fra Høgskulen i Volda og flere års erfaring med natur- og kulturformidling og fjell- og breføring. På hjemmegården Nordgard Aukrust har han bygd opp et pipeorgel i kulturhuset og vil satse på å videreutvikle gården som kulturarena.
Draumkvedet representerer det betydeligste og mest særpregede av alle våre middelalderdikt og -viser. Her hører vi fortellingen om Olav Åsteson, som sov fra julaften til trettendedag jul, og som i syner så og opplevde en ferd til både dødsriket og til himmelen. Diktet har litterære paralleller i mange visjonsdikt fra 1200-tallet, men har en selvstendig utforming og er Norges eneste visjonsdikt. I veldige bilder rulles sjelenes skjebne etter døden opp for oss, dommens dag – og i et lite glimt, den himmelske salighet.
De gamle folkevisene holdt på å bli glemt da innsamlingen begynte i midten av 1800-tallet. Mange av visene er derfor bare bevart i fragmenter. Draumkvedet slik vi kjenner det nå er et resultat av Moltke Moes restaureringsarbeid fra 1890-årene hvor bruddstykker fra ulike kilder ble satt sammen til en utgave på 52 vers. Ved framførelsene i Storetveit kirke vil Unni Løvlid framføre diktet i Hulda Garborg sin tekstversjon.