Emanuel Vigeland oppførte selv museumsbygningen i 1926, med tanke på et fremtidig museum for sine skulpturer og malerier. Senere bestemte han seg for at museet også skulle tjene som gravkammer. Vinduene ble murt igjen og hans aske skulle hvile i en urne over døren. I tråd med italienske forbilder kalte han sitt bygg Tomba Emmanuelle. Hovedattraksjonen er et tønnehvelvet rom dekket av fresker. Det 800 m2 store maleriet Vita beskriver i dramatiske scener menneskets liv fra unnfangelse til død.
